Start med hva overgangen skal løse
Før du skriver en eneste replikk, bør du kunne si i én setning hva overgangen mellom to innslag skal gjøre. Skal den hente publikum tilbake etter en musikkblokk, gi teknikerne tid til å bytte oppsett, eller bare binde to temaer sammen? Når jeg går gjennom manus med kursdeltakere, er det ofte her det glipper: replikken er pen, men den har ingen jobb.
Skriv formålet øverst i margen ved hver overgang. En overgang som skal dekke et scenebytte trenger en annen lengde enn en som bare skal lede blikket videre. Hvis du ikke kan sette ord på jobben, er det et tegn på at innslagene kanskje ikke bør stå etter hverandre i rekkefølgen.
- Hva skal skje på scenen mens du snakker?
- Hvor lang tid trenger det som skjer bak?
- Hva skal publikum sitte igjen med?
Spørsmålsrekken: er den bygget for gjesten?
En spørsmålsrekke fungerer best når den er skrevet med gjesten i tankene, ikke bare temaet. Les gjennom rekken og spør deg selv om gjesten faktisk kan svare på hvert spørsmål på under to minutter, og om det første spørsmålet er enkelt nok til at vedkommende kommer seg i gang. Åpne spørsmål gir lengre svar, lukkede gir kontroll. Du trenger begge deler.
Se også på rekkefølgen. Et spørsmål som bygger på svaret fra det forrige, gir en naturlig samtale, men gjør også rekken sårbar hvis gjesten svarer annerledes enn forventet. Marker derfor hvilke spørsmål som kan hoppes over uten at resten faller sammen, og hvilke som må stå.
- Første spørsmål er enkelt og lett å svare på
- Hvert spørsmål kan besvares på under to minutter
- Minst to spørsmål kan strykes uten følger
Sjekk tidsrammen mot virkeligheten
Et intervju på ti minutter på papiret blir sjelden ti minutter på scenen. Gjester som er nervøse svarer kort, gjester som er begeistret svarer lenge. Sett derfor et tidsvindu, ikke et fast tall: for eksempel sju til tolv minutter, med en tydelig markering for når du skal begynne å runde av.
Regn også med at overgangen inn og ut tar tid. Gjesten skal gå på, sette seg og få mikrofon, og det kan lett ta et halvt minutt. Hvis kjøreplanen din ikke har plass til dette, vil forsinkelsen komme et sted lenger ned, og da er det som regel avslutningen som får unngjelde.
- Tidsvindu i stedet for fast varighet
- Egen tid til inngang og utgang
- Markert punkt for når du begynner å runde av
Gjør replikkene lesbare under press
Replikker du skal lese eller si fra hodet på scenen, må skrives for øyet. Korte setninger, tydelige linjeskift og de viktigste ordene først. Unngå lange innskutte bisetninger som tvinger deg til å lete etter verbet midt i en overgang. Hvis du må lese noe to ganger for å forstå det ved skrivebordet, vil du ikke klare det under lys og tidspress.
Skriv navn og titler slik de skal uttales, og sett inn en markering der du skal puste eller se opp. Det høres enkelt ut, men det er forskjellen mellom en overgang som flyter og en som stopper opp. Prøv å lese manuset høyt for noen som ikke har sett det.
- Navn og titler skrevet slik de uttales
- Én tanke per linje
- Markering for pause og blikk opp
Hva skjer hvis gjesten ikke dukker opp i tide?
Et intervju avhenger av at et annet menneske er på riktig sted til riktig tid. Før du låser planen, bør du vite hva overgangen gjør hvis gjesten er forsinket eller svarer langt kortere enn forventet. Har du en alternativ replikk som lar deg gå rett videre til neste innslag uten at det merkes?
Jeg anbefaler å skrive en kort nødvariant for hver intervjuovergang: to eller tre setninger som kan stå alene. Den trenger ikke å brukes, men det å vite at den ligger der gjør at du tør å la samtalen ta litt tid. Hold den adskilt fra hovedmanuset så den er lett å finne.
- Nødvariant på to–tre setninger per overgang
- Tydelig skilt fra hovedmanuset
- Avtalt signal med sceneleder om å gå videre
Test hele rekken i prøven
Når alt står på papiret, er neste steg å høre det. Under prøven er det overgangene som oftest avslører seg selv: en replikk som er for lang, et spørsmål som ikke passer til gjesten, en pause som blir pinlig. Be om at noen noterer faktisk tid for hvert intervju og hver overgang, ikke bare totaltiden.
Etter prøven går du gjennom notatene og bestemmer hva som endres. Små justeringer er normalt. Hvis du må skrive om mer enn en tredjedel av en overgang, er det som regel formålet fra første punkt som ikke var godt nok definert, og da lønner det seg å gå tilbake dit.
- Noter faktisk tid, ikke bare planlagt tid
- Les overgangene høyt for en annen person
- Endre formål før du endrer ordlyd
