Hvorfor du bør bestemme deg før kvelden starter
De fleste arrangører tenker på reserveinnslag først når noe allerede har gått galt. Da står programlederen på scenen, lyden er borte i to minutter, og ingen vet hva som skal sies. Det er en dårlig stund å begynne å improvisere. Derfor er det klokt å ta beslutningen i god tid, ved skrivebordet, med kjøreplanen foran deg.
Reserveinnslag er korte, ferdig skrevne passasjer som programlederen kan ta fram når tiden må fylles. De er ikke et tegn på at du forventer problemer. De er en forsikring som koster litt skrivetid og ingenting annet. Denne sjekklisten hjelper deg å avgjøre hva du trenger, hvor mye og hvem som skal ha det i hendene.
I disse høstukene starter mange lag og foreninger planleggingen av juleavslutninger, konserter og fester. Det er et godt tidspunkt å se på plan B, fordi du ennå har tid til å prøve innslagene på en prøve og justere dem før den ordentlige kvelden.
Spørsmål 1: Hvor mye tid kan gå tapt?
Start med å se på hvor kjøreplanen er mest sårbar. Innslag med teknisk oppsett, scenebytter og gjester som kommer utenfra har størst risiko for forsinkelse. Sett et realistisk anslag på hvor mange minutter som kan forsvinne i hvert av dem, og legg anslagene sammen for å se det verste rimelige utfallet.
Det er sjelden nødvendig å dekke hele verstefallet. Et par minutter her og fem minutter der er det som oftest oppstår. Reserveinnslaget skal fylle et hull, ikke bære hele kvelden. Hvis du ser at kjøreplanen kan tape tjue minutter, er problemet som regel selve planen, ikke mangelen på reserver.
Skriv tallene ned ved siden av hvert segment. Da ser du med en gang hvor reserven skal sitte, og du slipper å gjette når du står midt i produksjonen.
- Marker segmenter med teknisk oppsett
- Anslå forsinkelse i minutter per segment
- Sammenlign summen med bufferen du allerede har
Spørsmål 2: Hvilken lengde passer innslaget?
Et godt reserveinnslag finnes i to eller tre lengder. Et kort på omtrent 30 sekunder kan dekke en liten pause mens en mikrofon byttes. Et middels på ett til to minutter passer når en gjest er forsinket. Et lengre på tre til fire minutter krever mer innhold, for eksempel en liten fortelling eller en quiz med publikum.
Prøv å holde hvert innslag fritt for tidsavhengige opplysninger. Det som sies skal kunne brukes klokken åtte og klokken ti, uten å virke malplassert. Unngå også henvisninger til noe som skjer senere i programmet, siden rekkefølgen kan ha endret seg når reserven brukes.
Skriv innslagene slik programlederen faktisk snakker. Lange setninger leses stivt under press, og korte, tydelige setninger gir roligere levering. Les gjerne teksten høyt to ganger og stryk alt du snubler i.
Spørsmål 3: Hvem skal gi signalet?
Et reserveinnslag er verdiløst hvis ingen vet når det skal brukes. Avgjør på forhånd hvem som sier fra, og hvordan. Ofte er det sceneleder eller produsent, og signalet bør være enkelt: et håndtegn, en melding i øretelefonen eller en markering i cue-arket. Programlederen skal ikke måtte tolke en stemning.
Bestem også hvem som avgjør at reserven kan avsluttes. Uten en slik regel kan programlederen bli stående og fylle tid lenge etter at problemet er løst. Avtal et tydelig signal for dette også, gjerne et enkelt ord eller en bestemt markering i arket.
Gå gjennom rutinen med alle som er involvert før prøven. En avtale som bare finnes i hodet til én person, forsvinner lett når det blir travelt bak scenen.
- Navngi personen som gir signalet
- Velg ett tydelig signal, ikke flere
- Avtal hvordan innslaget avsluttes
Spørsmål 4: Hvor skal reserven stå i cue-arket?
Reserveinnslagene bør ligge på et sted der programlederen finner dem uten å bla. Mange setter dem på siste side, men da er de vanskelige å nå midt i en overgang. Bedre er en egen ramme eller farge i margen ved de segmentene der de mest sannsynlig brukes.
Gi hvert innslag en kort tittel og en tidslengde, slik at programlederen kan velge med et blikk. Skriv teksten i samme skrift og størrelse som resten av arket. En reserve som ser annerledes ut, blir nølende lest, og nøling er akkurat det du vil unngå.
Skriv gjerne ut to eksemplarer: ett til programlederen og ett til den som gir signalet. Da snakker dere om det samme arket hvis noe må avklares raskt.
Spørsmål 5 og 6: Er det prøvd, og er det nok?
Et reserveinnslag som ikke er lest høyt på en prøve, er et utkast. Sett av noen minutter på prøven til å bruke minst ett av dem, slik at programleder, lyd og lys vet hva som skjer. Du oppdager raskt om overgangen inn og ut av innslaget fungerer, eller om den trenger en ekstra setning.
Det siste spørsmålet er om du har nok, og svaret er som regel færre enn du tror. To eller tre gode innslag i ulik lengde dekker de fleste kvelder. Det er bedre å ha få innslag som er øvd enn mange som ingen har sett. Hvis programmet er kort, kan ett enkelt innslag være fullt tilstrekkelig.
Til slutt: legg inn en dato for revisjon etter prøven. Reserveinnslag blir fort foreldet, og et raskt blikk én gang før kvelden holder dem relevante.
- Les minst ett innslag høyt på prøven
- Hold deg til to eller tre lengder
- Se gjennom innslagene etter prøven
