Reserveinnslag: ferdig manus eller åpen ramme som plan B

Når en artist er sen, teknikken svikter eller et innslag drar ut, må noen snakke. Jeg har sett to hovedmåter å forberede seg på det. Den første er ferdig skrevne reserveinnslag: korte tekster med fast lengde som programlederen leser eller spiller ut ord for ord. Den andre er en åpen ramme: et tema, tre nøkkelpunkter og noen spørsmål, der programlederen fyller ut med egne ord.

Begge løsningene hører hjemme i kurset om reserveinnslag og plan B, og begge kan fungere. Forskjellen ligger i hva de krever av den som står på scenen, og hva de koster i forberedelse. I dette notatet går jeg gjennom styrker og svakheter ved hver av dem, og ender med en anbefaling jeg bruker selv når jeg hjelper arrangører i høstsesongen.

Poenget er ikke å finne den ene riktige metoden for alle. Det er å velge etter hvem som skal lese, hvor lang tid dere trenger å fylle, og hvor mye prøvetid dere faktisk har.

Et ferdig manus på ett til to minutter gir programlederen noe konkret å holde seg til. Det passer godt for frivillige og for dem som aldri har stått på en scene. Teksten er skrevet, tiden er målt, og ingen trenger å improvisere mens publikum venter og teknikerne feilsøker.

Ulempen er at ferdig tekst lett høres opplest. Hvis forsinkelsen blir lengre enn teksten, må du ha flere innslag klare, og da blir det fort et stort dokument som må holdes oppdatert. Og leser man et innslag om kveldens program etter at programmet har endret seg, blir det bare feil.

Ferdige manus fungerer best når innholdet er tidløst, for eksempel en kort presentasjon av arrangementet, praktisk informasjon eller en historie om stedet.

• Passer for uerfarne programledere
• Lengden er kjent på forhånd
• Kan høres opplest hvis det brukes for ofte
• Må skrives om når programmet endres

En åpen ramme består av et tema, tre til fem stikkord og kanskje to spørsmål til publikum eller gjester. Programlederen bygger setningene selv, og resultatet høres ofte mer naturlig ut. Rammen kan også strekkes eller kortes ned underveis, noe et ferdig manus ikke tåler.

Kravet er at personen på scenen faktisk kan snakke fritt i to minutter uten å miste tråden. Det lærer man ved å øve, og prøven er stedet for det. Uten prøve kan en åpen ramme ende som tom prat eller en lang pause, og da har du ikke reddet noe.

Jeg anbefaler å skrive stikkordene i den rekkefølgen programlederen skal ta dem, og å merke hvilket punkt som kan droppes først hvis tiden plutselig blir knapp.

• Naturlig tone og fleksibel lengde
• Krever en programleder som tåler stillhet
• Stikkord bør stå i fast rekkefølge
• Ett punkt merkes som det første som kan kuttes

Spør deg først hvem som står på scenen. Er det en erfaren programleder som kjenner publikum, gir den åpne rammen best resultat. Er det en frivillig som er nervøs, er ferdig manus tryggere. Spør deretter hvor lang tid du trenger å fylle. Opptil to minutter går fint med én enkelt ramme. Ved fem minutter eller mer trenger du flere innslag etter hverandre.

Tenk også på hvor mye prøvetid dere har. Et ferdig manus kan leses gjennom på ti minutter. En åpen ramme må sies høyt minst en gang for å vite om den holder. Har dere ikke tid til det, velg manus.

Og tenk på hva som kan gå galt. Forsinkelser i teknikk og forsinkelser i artistinnslag krever ulikt innhold, og det er lurt å ha minst ett reserveinnslag for hver type.

Min anbefaling for de fleste arrangører er en kombinasjon. Skriv to korte, ferdige manus på rundt ett minutt hver, som programlederen kan lese uten forberedelse. Lag deretter en åpen ramme som kan strekkes til tre eller fire minutter hvis forsinkelsen blir lengre.

Slik har dere noe trygt å starte med, og noe som kan vokse. Programlederen leser først det ferdige innslaget, og går over i den åpne rammen hvis det fortsatt ikke er klart. Det gir tid til å ta en ny vurdering midtveis, uten at publikum merker at planen endrer seg.

Legg alle tre innslagene på én side i cue-arket, med lengde og et tydelig signal for når de skal brukes. Da finner programlederen dem uten å lete, selv med sveitta hender og dårlig lys.

• To ferdige manus på ca. ett minutt
• En åpen ramme på tre til fire minutter
• Alt på én side i cue-arket
• Tydelig signal for når reserven tas i bruk

Uansett hva dere velger, bør reserveinnslagene prøves høyt minst en gang før arrangementet. Be programlederen lese eller snakke over rammen mens noen tar tiden. Ofte viser det seg at et innslag som var tenkt som to minutter, bare varer femti sekunder.

Prøv også selve overgangen: hvem gir signalet, og hvordan går programlederen tilbake til hovedprogrammet når forsinkelsen er over. Den overgangen er det som oftest glipper, fordi ingen har skrevet den ned.

Dette er også et godt tidspunkt å stryke innslag som ikke fungerer. Det er bedre å ha to reserver man stoler på enn fem man ikke har testet.